Hei Verden!: Den uforglemmelige turen til Koh Tao..

Mandagen startet med utsjekk fra hotellet i Bangkok kl 11.00. Det regnet og det eneste vi visste var at bussen til Koh Tao gikk kl 21.00 samme kveld. Hva skullle vi så gjøre i mellomtiden? Vi fikk nok en gang anbefalning om et spisested av dansen i resepsjonen og var jo fornøyde med forrige måltid så vi tok turen ut for å spise lunsj. Stedet så ut som et skur med kakerlakker, ederkopper, maur og andre ekle dyr på veggene. Vi satt med bena på stangen under bordet og med sekkene på ryggen - her turte vi ikke la noe som helst røre bakken. At vi turte å spise der skjønner vi egt ikke helt selv i ettertid. Nuddelsuppe ble det - og den gikk ned den. Helt ålreit!

Etter besøket på den grufulle spiseplassen følte vi oss ganske så møkkete. Nå må vi stelle oss litt tenkte vi - og tok like så gjerne en manicure hos de søte jentene på hjørnet. Lenge skulle ikke Guro's nylakkerte negler vare - vi tok taxi til der bussen vår skulle gå ifra, satte oss ned for å spise igjen (et meget godt måltid btw). Antibac må man ha både før og etter måltid, bare veldig kjipt at den lå sammen med en penn som hadde gått i lekk i Guro sin sekk. Kjipt med blå hender, blå mobil og blå leppepomade.

Bussholderplassen skulle ikke være lett å finne, frem og tilbake gikk vi før vi møtte på noen med samme problem. minus og minus blir pluss så vi fant holderplassen til slutt!

Bussturen tok 8 timer og var egentlig ganske komfortabel, det var IKKE båtturen som skulle frakte oss over til øya. 2 timers båttur i øsepøse regn, storm og miiiinimum 100 meter høye bølger var det ikke lett å holde gulpen tilbake. Guro måtte desverre rope på elgen.Camilla og Line så andre veien i høy konsentrasjon og endte med å sovne. Heldige de....
Vi kom oss endelig i land, været ble bedre men vi skulle ikke få slappe av enda. Hvor skal vi sove, hvor skal vi bo? Hvor skal vi dykke og hvor skal vi gå? Frem og tilbake gikk vi før vi tok inn på et "hotell". Noen senger var det hvertfall - men for 50kr natten synes vi ikke det var så værst.

Å våkne til solskinn har vi lengtet etter! Nå kan vi ta noen feriedager på beachen!

Vi koser oss og savner dere hjemme.

Snakkes!